Historien om hørselsvern for musikere (del 1 av 3): de internasjonale pionerene

Hørselsvern for musikere kom ikke av seg selv. Det ble bygget av et lite antall mennesker som, ofte etter å ha skadet sin egen hørsel, bestemte seg for å gjøre noe med det. I denne serien på tre blogger tar vi deg med forbi de viktigste navnene og stedene i den historien, fra de tidlige pionerene i England og Amerika, via universitetsrøttene i Nederland, til der Earproof står i dag.

Et av de viktigste navnene i denne historien er Andy Shiach. Han skadet hørselen sin på syttitallet, i et studio, og det satte en brå slutt på musikkarrieren hans. I stedet for å akseptere det, omskolerte han seg til audiolog og grunnla Advanced Communication Solutions (ACS) i England, med ett mål: å spare andre musikere for det som hadde hendt ham. Sammen med kollegaen Robert Beiny var han en av bare to britiske audiologer på nittenhundretallet som fokuserte spesifikt på in-ear monitoring, og deres tidlige arbeid med utvikling og bevisstgjøring bidro til å legge grunnlaget for hvordan musikere opptrer på scenen i dag.

I samme periode, i april 1995, møtte Beiny og Andy den amerikanske audiologen Michael Santucci, grunnlegger av Sensaphonics, i Dallas. Fra Chicago bygde Santucci opp ett av de ledende selskapene innen hørselsvern og in-ear monitoring for musikere, og brukte tiår på å jobbe med artister og lydteknikere for å beskytte hørselen deres uten å gi opp lydkvalitet. Lisa Tannenbaum, eier av Musician's Hearing Services i Chicago og California, var også til stede på det møtet i Dallas. Det markerte punktet der et lite, verdensomspennende nettverk av audiologer fant hverandre i samme oppdrag: å gjøre musikere oppmerksomme på risikoene, og gi dem beskyttelse som ikke kommer i veien for musikken.

To andre navn hører også med i denne historien. Mead Killion og selskapet hans Etymotic Research brakte ER15 musikers ørepropper på markedet, basert på en design av mentoren hans, ingeniør Elmer Carlson. Killion snudde den vanlige antakelsen på den tiden, at mer demping alltid er bedre, på hodet, og introduserte moderat demping som bevarer lydkvaliteten. Den tilnærmingen ble grunnlaget for de spesialtilpassede musikers øreproppene som har beskyttet hundretusenvis av musikere siden de ble introdusert i 1988. Marshall Chasin, fra Musicians' Clinics of Canada, var også en del av dette lille, verdensomspennende nettverket.

En tilsvarende bevegelse vokste på det europeiske fastlandet. I Tyskland var Eckhard Beste drivkraften. Som administrerende direktør i Hearsafe fokuserte han spesifikt på profesjonelt hørselsvern og in-ear applikasjoner for folk i musikkverdenen, fra musikere og musikklærere til festivalgjengere på arrangementer som Wacken. Som kollegaene i England og USA jobbet han med bevisstgjøring og forebygging, i en tid da hjemmelaget, uprofesjonelt hørselsvern var regelen heller enn unntaket.

Så på nittenhundretallet, spredt over England, USA, Canada og Tyskland, vokste det opp et lite, men internasjonalt nettverk av audiologer og spesialister, som alle forsto at hørsel ikke kan erstattes. I neste del av denne serien tar vi deg med til Nederland, der samme oppdrag tok sin egen, universitetsbaserte form.

Peter